Straffes for å bruke egne penger
Du har vært fornuftig og bygget opp en solid økonomisk buffer for uforutsette utgifter. Men den dagen vaskemaskinen ryker eller bilen må på verksted, venter ofte en ubehagelig overraskelse i nettbanken.
Flere av de største bankene krever nemlig et saftig gebyr for at du skal få tilgang til dine egne penger dersom du bruker bufferkontoen for ofte.
I det tradisjonelle bankmarkedet er 12 gebyrfrie uttak i kalenderåret en vanlig begrensning på sparekontoer med de beste rentebetingelsene. Passerer du denne grensen, slår gebyrene raskt inn.
Hos Norges største bank, DNB, opererer de med en kvote på 12 gebyrfrie uttak i kalenderåret på sin Sparekonto Pluss. Tar du ut penger utover denne kvoten, belaster banken deg med en uttaksprovisjon på 1,00 % av beløpet, opptil 250 kroner per uttak.
Også andre store aktører tar seg godt betalt når uhellet først er ute. SpareBank 1 Østlandet har tilsvarende 12 gebyrfrie uttak i året på sin ordinære sparekonto. Deretter krever de et gebyr på 1 % av uttaksbeløpet, med en minstepris på 85 kroner og en makspris på hele 1 000 kroner per uttak.
Det kostbare alternativet: Fritt uttak, elendig rente
Dersom du ønsker en konto i storbankene hvor du kan ta ut penger akkurat når det passer deg uten å telle antall overføringer, blir du straffet på en annen måte.
Renten stuper.
Storbankenes ordinære sparekontoer med frie uttak gir ofte svært lav avkastning på pengene dine. Velger du DNBs ordinære sparekonto med frie uttak, må du ta til takke med en rente på beskjedne 2,55–2,70 %.
Hos konkurrenten Nordea er vilkårene enda svakere for deg med en solid buffer. På deres BufferSpar faller renten til bunnivået 0,90 % for beløp som overstiger 100 000 kroner.
Slik får du høyere sparerente
Løsningen er heldigvis enkel, og du trenger ikke akseptere at banken spiser opp avkastningen din med gebyrer eller lave renter. Flere mindre sparebanker og nisjebanker tilbyr langt høyere innskuddsrente, ofte uten de samme rigide begrensningene.
Er du villig til å inngå noen kompromisser på fleksibiliteten for penger du vet du ikke trenger på dagen, kan du få betydelig bedre vilkår:
- Topprenter på sparekonto i markedet ligger rundt 4,80–5,02 %.
- Disse kontoene krever ofte faste uttakskvoter på 1 til 12 uttak per år.
- Alternativt kreves det gjerne en varslingsfrist på 31 dager før pengene kan tas ut gebyrfritt.
Uansett hvilken bank du velger, er sparepengene dine trygge. Innskudd i norske banker er garantert for inntil 2 millioner kroner per innskyter per bank via Bankenes sikringsfond, mens utenlandske filialer normalt dekkes med inntil 100 000 euro.
På Bytt.no kan du enkelt sammenligne alle sparekontoer på markedet for å finne en bank som faktisk belønner sparingen din.
Slik låser banken deg fast
Når betingelsene på sparing er så svake hos storbankene, hvorfor flytter ikke flere nordmenn sparepengene sine? Svaret ligger i hvordan bankene binder deg gjennom boliglånet ditt.
De fleste av oss tenker ikke over vilkårene for brukskontoen når vi signerer lånepapirene, men i praksis bruker bankene boliglånet som et anker for å beholde resten av kundeforholdet ditt.
En kartlegging fra Forbrukerrådet avslører at hele 89 % av undersøkte produktpakker med to produkter krever at du har en brukskonto med lønnsinngang koblet direkte til boliglånet.
Dette koblingssalget låser kundene fast og hindrer effektiv mobilitet i bankmarkedet.
Mange forbrukere tror at det lønner seg å være en lojal totalkunde som samler alt på ett sted. I realiteten taper du ofte store beløp på å samle alle tjenester blindt i samme bank, og mange er uvitende om at de får dårligere rente enn nye kunder.
Anbefalingen fra Forbrukerrådet er derfor tydelig: Du bør splitte banktjenestene dine. Da kan du sikre deg markedets laveste boliglånsrente i én bank, og plassere bufferen på en sparekonto med høyest mulig rente i en annen.
Bryt ut av totalkunde-fellen
Målinger fra EPSI Rating bekrefter at mange kunder er misfornøyde med de største aktørene. Bankkjemper som DNB og Nordea havner jevnlig i det nedre sjiktet på kundetilfredshet, mens mindre sparebanker og digitale utfordrerbanker scorer betydelig høyere. Vurderer du et skifte, kan du se hvordan du enkelt bytter til en utfordrerbank for å oppnå lavere lånekostnader.
Å bryte ut av storbankenes grep er et av de mest lønnsomme grepene du kan gjøre for privatøkonomien. Selv små rentekutt på boliglånet utgjør mange tusen kroner i sparte kostnader hvert eneste år.
Det tar bare noen få minutter å finne ut om du betaler for mye. På Bytt.no kan du sjekke ditt nåværende boliglån og få uforpliktende tilbud fra banker som ønsker å konkurrere om deg som kunde.
Ikke la storbankene spise opp overskuddet ditt med unødvendige uttaksgebyrer og overprisede lån. Ta kontroll over egen økonomi, splitt tjenestene dine, og flytt pengene dit de vokser raskest.
