Den usynlige kostnaden ved å dele boliglånet
Statens pensjonskasse (SPK) tilbyr et svært gunstig boliglån for offentlig ansatte. Gjeldende nominell boliglånsrente hos SPK er 4,698 %, noe som gir en effektiv rente på 4,852 % i standardeksempelet.
Utfordringen for mange boligkjøpere er likevel lånetaket. Maksimal låneramme for boliglån i SPK er 2 800 000 kroner per medlem, begrenset oppad til 80 prosent av boligens markedsverdi.
I dagens boligmarked er dette sjelden nok til å fullfinansiere en bolig alene. Løsningen blir ofte å kombinere SPK-lånet med et restlån i en ordinær bank, men denne delingen kan raskt utløse uforutsette ekstrakostnader.
Bankene tar seg betalt for 2. prioritet
Mange tror feilaktig at det er pensjonskassen som setter kjepper i hjulene ved delt finansiering. Sannheten er at Statens pensjonskasse ikke krever førsteprioritets pant i boligen, og de kan fint innvilge lån med sikkerhet etter en annen bank.
Problemet oppstår hos den kommersielle banken. Når boliglånet deles i to, øker ofte den totale belåningsgraden, eller så må banken ta til takke med 2. prioritets pant i boligen.
Rekkefølgen på pantesikkerheten og den totale belåningsgraden styrer bankens risiko direkte. Havner banken på andreprioritet, svarer de ofte med å skru opp renten på restlånet ditt.
Denne risikovurderingen merker du raskt på lommeboken hos de store bankene:
- DNB priser boliglån individuelt basert på blant annet pantesikkerhet (prioritet) og belåningsgrad.
- Nordea fastsetter også boliglånsrenten individuelt, hvor nettopp prioritetsrekkefølge og belåningsgrad er avgjørende faktorer.
Løsningen: Søk om prioritetsvikelse hos SPK
De færreste er klar over at det finnes et enkelt grep som kan fjerne bankens argument for å gi deg dårligere rente. Hvis banken krever 1. prioritet for å gi deg gode betingelser på restlånet, kan du la dem få det.
Som låntaker kan du nemlig søke SPK om prioritetsvikelse. Dette gjør du dersom du har behov for å endre prioritetsrekkefølgen i grunnboken til fordel for banken som har restlånet.
Da rykker den vanlige banken fremst i køen ved et eventuelt oppgjør, mens SPK legger seg på andreprioritet uten å straffe deg på renten av den grunn.
Doble gebyrer spiser opp besparelsen
Det er ikke bare et eventuelt rentepåslag på restlånet som kan gjøre kombinasjonslån dyrt. Ved å fordele gjelden på to ulike finansinstitusjoner, pådrar du deg også doble sett med gebyrer.
Allerede ved oppstart merkes dette godt på etableringsgebyrene:
- SPK: Tar 1 800 kroner i etableringsgebyr ved elektronisk søknad.
- Nordea: Tar 3 500 kroner i etableringsgebyr for et standard boliglån for ordinære kunder.
I tillegg til etableringskostnadene må du ofte betale månedlige termingebyrer på begge lånene. Over en normal nedbetalingstid vil to parallelle gebyrstrukturer spise opp en betydelig del av rentegevinsten du får hos SPK. Det kan derfor lønne seg å undersøke hva banken kan kreve i etableringsgebyr før du aksepterer vilkårene på restlånet.
Slik finner du ut hva som faktisk lønner seg
Før du signerer lånepapirene hos to ulike aktører, må du sette opp det totale regnestykket. Er renten i SPK så lav at den veier opp for doble etableringsgebyrer og en potensielt dyrere rente på restlånet i banken?
Regn på totalkostnaden
For å finne fasiten må du se på hva de to lånene koster deg til sammen hver måned. Du kan bruke boliglånskalkulatoren på Bytt.no for å beregne den nøyaktige månedskostnaden og totalkostnaden for de ulike lånedelene.
Sammenlign deretter denne totalen med hva det ville kostet å samle hele lånebeløpet hos én enkelt bank med lav rente.
La bankene konkurrere om restlånet
Viser utregningen at du sparer penger på å kombinere lånene, gjelder det å presse prisen på restlånet så lavt som mulig. Godta aldri det første tilbudet fra nåværende bank uten å sjekke alternativene i markedet.
Når du har orden på pantesikkerheten, bør du la flere banker kjempe om å få deg som kunde. På Bytt.no kan du enkelt sjekke boliglånet og få uforpliktende tilbud fra flere banker samtidig, slik at du sikrer deg de beste betingelsene også på den delen av lånet som ikke står i SPK.