Så mye egenkapital trenger du
I Norge har Finanstilsynet satt et krav at alle boliglånskunder må ha minimum 15% av kjøpesummen i egenkapital. Det betyr at hvis du skal kjøpe en bolig til 2 millioner så må du selv ha tilgjengelig 300 000 kr i såkalt “egenkapital”. Les mer om egenkapital og boliglån her.
4 ting du kan vurdere
Denne grensen på 15% er et absolutt krav som bankene er lovpålagt til å følge. Så hva med alle som ikke har egenkapital tilgjengelig? Her har vi samlet 4 tips som du kan vurdere.
1: Kan noen stille som kausjonist for deg?
Du har sikkert hørt begrepet “kausjonist” før, men hva betyr det egentlig? Vel, hvis du ikke har egenkapital så er en kausjonist sannsynligvis den beste muligheten din til å likevel få et boliglån.
Alt handler om sikkerhet. Hvis du selv ikke har noe egenkapital, så er det for risikabelt for banken å låne deg hele lånebeløpet. For alt banken vet, så kan du sette deg på et fly til Thailand neste dag og banken sitter da igjen med hele ansvaret for boligen. Og det er her en kausjonist kommer inn i bildet, nemlig for å gi banken mer sikkerhet.
Hvis du får noen til å stille som kausjonist for deg, så tar banken “sikkerhet” i boligen til de som stiller kausjonist. I korte trekk så betyr det at hvis du ikke betaler lånet ditt, eller misligholder gjelden, så “eier” banken også boligen til dine kausjonister. Dette gir bankene mer sikkerhet, og betyr at bankene i enkelte tilfeller låne deg 100% av kjøpesum.
Det sier seg selv at det medfølger et stort ansvar å stille som kausjonist, og som regel holdes dette innad i familier og gjerne forbeholdt nære familierelasjoner. Med nye regler om egenkapital så er det mer og mer vanlig at foreldre og besteforeldre stiller kausjonist for barn og barnebarn slik at de kan etablere seg på boligmarkedet.
2: Har du noen du kan låne sammen med?
En medlåntaker er alltid en fordel når man skal søke boliglån uten egenkapital. Da stiller man sterkere fordi man (sannsynligvis) har to inntekter å vise til, og medlånetaker kan forhåpentligvis bidra med egenkapital. De siste årene har det blitt mer og mer vanlig at venner og søsken tar opp et boliglån sammen for å få en fot inn i boligmarkedet.
Hvis man skal kjøpe en bolig med venner eller annen nær familie så bør man i forkant avklare noen forhåndsregler, som f.eks når man ser for seg å selge, fordeling av salgssum etc. En annen fordel med å søke med en medlåntaker er at man har flere potensielle kausjonister.
3: Kommunen kan bidra med et startlån
Startlån og tilskudd er for personer som ikke får lån i vanlig bank til kjøp av bolig, og som av forskjellig årsaker ikke har mulighet til å spare. Det er kommunen du bor i eller skal flytte til som administrerer startlån, så søknaden må sendes til den aktuelle kommunen.
Et startlån er utformet for å gi alle en sjanse for å etablere seg i boligmarkedet, selv om det blir avslått flere søknader enn det blir godkjent. Du trenger med andre ord ikke ha egenkapital, men du må ha tilstrekkelig inntekt til å dekke utgiftene forbundet med startlånet og naturligvis selve boliglånet.
Et startlån kan også brukes til andre ting, som f.eks refinansiering med pant i bolig, utbedring av bolig og hvis du skal kjøpe ut ektefelle.
Du finner som regel informasjon om startlån på din kommunes egne nettsider.
Forskudd på arv
Foreldre som gir sine barn forskudd på arv har de siste årene blitt en mer populær måte for å sikre egenkapital til boliglån. Banker og økonomi eksperter anbefaler at arv/forskudd på arv brukes på varige verdier, og kjøp av bolig er derfor et utmerket bruksområde. En annen fordel er at de som gir ut forskudd på arv kan selv bestemme hva og hvem pengene går til, fremfor en potensiell arvestrid i fremtiden.
Hva med forbrukslån eller kredittkort?
Nei. Dette må du absolutt ikke vurdere. Det har tidligere vært mulig å ta opp et forbrukslån for å dekke egenkapital, for banken ikke hadde mulighet til å finne ut hvor disse pengene kom fra. Nå har vi et gjeldsregister i Norge hvor bankene kan se hvor, og ikke minst hvor mye du har i gjeld, og usikret gjeld (som forbrukslån) blir blankt avslått som egenkapital.
Dette er primært fordi renten på usikret gjeld er ekstrem høy og dersom du har mye usikret gjeld utgjør du en uakseptabel stor risiko for bankene. Dette er også mer eller mindre uavhengig av inntekten din. Du er med andre ord bedre tjent med å spare litt og litt måned for måned enn du er å ta opp et forbrukslån til å finansiere egenkapitalen.
Dersom du allerede har kredittgjeld så er det en god idé å refinansiere denne gjelden, spesielt hvis du ikke har et boliglån du kan bake gjelden inn i. Her på Bytt.no har vi utviklet en kalkulator hvor du kan se hvor mye du kan spare på å refinansiere kredittgjelden din og hvordan du går frem for å refinansiere. Klikk her for å gå til kalkulatoren, det tar 1 minutt og er helt gratis og uforpliktende.
